Jeg har fått noen spørsmål i kommentarfeltet i det siste. Så her kommer svarene. Lurer dere på mer er det bare å spørre!
-Var det vanskelig å snakke engelsk da du først kom til USA?
Dette var noe jeg tenkte veldig på før jeg dro, om det skulle bli vanskelig å snakke engelsk. Jeg forestilte meg håpløse timer på skolen hvor jeg ikke forsto noen ting, og jeg forberedte meg på å bli sliten av å tenke før jeg snakket. Men det har gått overraskende bra. Er utrolig lettet over hvor enkelt ?språkforvendingen? har gått. (Og språkforvendingen er helt sikkert ikke et ord. Som dere sikkert har merket, har norsken min blitt glemt!) Jeg har ikke hatt noen problemer i det hele tatt, og føler på ingen måte det er vanskelig å snakke engelsk. Språket har kommet veldig naturlig, selvom det er ord jeg sier feil eller ikke vet hva er. Jeg snakker jo ikke flytende, men jeg gjør meg forstått iallefall. I begynnelsen var det jo litt uvant, men jeg prøvde å tvinge meg selv til å tenke på engelsk. Slik ble det lettere for å meg å prate også. Jeg tror jeg tenkte og drømte uvvist på engelsk en stund, men det var ikke før i januar det faktisk gikk opp for meg at alt foregår på engelsk i hodet mitt! Så nå snakker jeg, tenker jeg og drømmer på engelsk. Digger det, jeg bare elsker å snakke engelsk. Dette tror jeg er noe av det jeg gruer meg mest til ved å reise hjem, for jeg kommer til å savne å snakke engelsk daglig. Men så har jeg heldigvis en herlig tante som var utvekslingsstudent også (for leeeeeenge siden), så hun har lovet at hvis savnet blir for stort kan jeg bare snakke engelsk med henne<3 Heldige meg ^^,
-Var det vanskelig å bli kjent med folk? Som skolen etc
Nei. Jeg følte det var lett å få venner. Eller, jeg mener. Det var superenkelt å komme i kontakt med folk, for alle er jo så interesserte i å høre om landet mitt og utvekslingen. Klassen min var bevisste fra dag èn at jeg var ?utlending?, så folk tok gjerne kontakt med meg. Men det som er viktig, er at utvekslignsstudenten er utadvent også, og ikke er redd for å ta kontakt selv med andre mennesker. Så jeg prøvde så godt jeg kunne å være blid og utadvent fra første stundt, slik at folk likte meg fra dag en. Hadde jeg gjemt meg under en hettegenser hadde folk kanskje ikke villet tatt så lett kontakt med meg, hvis dere skjønner?
-Kan du fortelle litt om STS, eller hvorfor du valgte akkuratt den organisasjonen?
Før jeg bestemte meg for akkurat STS, så så jeg på flere andre organisasjoner, og prøvde å sammenligne de med hverandre. For meg var det viktig at organisasjonen var populær og hadde erfaring, for da er det jo mer sannsynlig at organisasjonen er en bra og trygg organisasjon! For meg var det viktig å velge stat også, så dette var vel hovedgrunnen til at jeg valgte STS.
Og bare så det er sagt: statvalg er NOE SOM IKKE SPILLER NOEN ROLLE. Nå føler jeg at jeg var tåpelig som tenkte på dette, fordi jeg hadde aldri i verden hatt det så bra om jeg hadde kommet til en av statene jeg valgte. Som jeg har skrevet før, var det en datafeil i STS som gjorde at de ikke registrerte statvalgene mine. Noe jeg er sinnsykt glad for, for jeg kunne ikke hatt det bedre her. Jeg føler at man får den samme American experience hvor enn du er i USA uansett, så mitt råd er å bare la det gå sin gang og ikke velge stat, fordi mest sannsynlig får du en herlig familie og et herlig opphold.
Men for å svare på spørsmålet, hørte jeg STS via en venninne av meg som også søkte om å dra på utveksling. Så da gjorde jeg det også. Jeg er veldig fornøyd med STS, men så har jeg ikke vært i en situasjon hvor jeg trenger å snakke med de eller være avhengig av deres hjelp heller. Men for å være ærlig, er det alltid NOEN som klager over organisasjonen sin, men jeg syns det er viktig å ha en positiv attitude og ikke henge seg opp i småfeil med familien eller med skolen som organisasjonen ikke kan gjøre noe med. Vet ikke hvordan jeg skal få forklart dette bedre, men utvekslignstudentene vet hva jeg snakker om her. Jeg mener: Jeg syns at utvekslingsselever som kommer til en ny kultur og et nytt land, skal være åpne for å prøve nye ting, og fokusere på årets positive ting i stedet for å fokusere på små lusketing. Det er vanskelig å forklare, men det jeg skal fram til er at ikke alle organisasjoner er perfekte, men med en positiv og åpen instilling så har du ingenting å bekymre deg for.
Det var også en ting til jeg skulle si.... JO! Det jeg syns var ultrakoselig med STS, var at hver gang jeg fikk post fra dem under søknadsprosessen og forberedningstiden, la de alltid ved en post it lap med en hyggelig hilsen eller et notat. Jeg følte at det ble mye mer personlig, og jeg følte meg veldig velkommen i organisasjonen, noe jeg satt veldig pris på. Jeg ringte dem også MASSE med spørsmål om litt av hvert. De har 24 timers service, og de er veldig støttende og hjelpende hvis du trenger det. Jeg vil anbefale STS til mine venner iallefall:-)
Mitt råd er at du må føle på hva du ønsker en organisasjon skal tilby. Sammenlign forskjellige, sjekk hvem som har mest erfaring og hvem du føler passer deg og ditt behov best!
-Hvor mye betalte du for hele turen totalt,og hvor mye trenger man cirka å ha i månden?
Hmm. Jeg tror jeg betalte 69.000 kroner. Men det var fordi jeg ønsket flere ekstra ting også. Det kostet 500 med forsikring via organisasjonen, som jeg anbefaler alle å ha. Det kostet også litt med en krisepakke, som betyr at hvis noe skulle skje som gjør at jeg ikke kunne dra likevel, ville jeg fått pengene tilbake. Dette var en trygg ting å ha. Bedre å betale 1000 kroner for den krisepakken, enn å ikke gjøre det, i tilfelle noe skulle skje hvor jeg da hadde tapt 69 000 kroner ved å bli hjemme i Norge i stedet for!Jeg valgte også forberedelseskurset til New york, som var 3000 kroner eksta. Jeg er så utrolig glad jeg tok dette. Ikke var det bare en flott forberedningstid til året som skulle komme, men jeg følte jeg ble mer sterk psykisk også. Jeg hadde brukt all den tiden i Norge på å tenke på året i Texas, men jeg tenkte ikke på hvordan det skulle bli å komme til New York. For å være ærlig var den første halve uken helt grusom, det var et mareritt. Jeg hadde fryktelig hjemlengsel, og følte meg helt elendig. Jeg er en person som er veldig sterk og modig, så det at jeg hadde hjemlengsel overrasket meg. Jeg følte meg utrolig svak, og jeg ringte mamma masse. Jeg kunne aldri overlevd den uken uten å snakke med henne. Jeg tror rett og slett jeg fikk litt sjokk, for plutselig var jeg i New York og måtte stå på egne ben. Alt var så uvant. Jeg måtte sove på rom med 6 andre jenter som overhodet ikke kunne snakke engelsk, så bare mangelen på kommunikasjon gjorde meg enda mer lei meg. Det var slitsomt å ikke bli forstått, og jeg savnet å bare snakke norsk- selvom jeg nettopp hadde kommet dit. Heldigvis fikk jeg en norsk jente til å flytte inn på rommet mitt, og vi hjalp hverandre med det som måtte hjelpes med. Hun var veldig støttende, og hadde hjemlengsel hun også. Plassen vi bodde på var heller ikke den beste. For meg, var maten helt fryktelig, og jeg MÅ ha mat for å fungere. Så det gjorde meg lei meg også. Jeg lengtet etter BRØD og appensin juice. Maten gjorde meg kvalm, men jeg måtte jo spise for at kroppen min skulle fungere. Men etter et par dager da jeg fikk roet meg ned, og da jeg begynte å bli vant med stedet og kjent med folkene, begynte jeg å nyte dagene i New York, og jeg følte meg mye mer sterk, og mistet den hjemlengselen. Så den uken gjorde meg virkelig mye sterkere. Jeg har ikke hatt noe form for hjemlengsel her i Texas, så det har gjort året mitt så mye lettere. Men jeg var ikke noe redd for å få det heller. Jeg er vant med å takle savn, siden jeg bor langt unna familie i Norge. Men jeg føler uansett at dette året har gjort meg mer voksen og sterk som person. For selv om jeg har en familie her nede, har jeg stått på egne ben og jeg har måttet være ansvarlig på en helt annen måte enn det jeg har vært vant med. Jeg er så ufattelig stolt over meg selv som har klart å leve uten familien så lenge. Det er en fantastisk følelse å klare å gjenomføre dette året, hvor alt var nytt og fremmed.
Beklager, men svarte mer på mer enn du spurte om! Så for en oppsummering: året mitt kostet 69 000 kroner, og har du mulighet, ta forberedelseskurset! Selv om du kanskje ikke tror det, gjør den uken deg så mye mer robust og klar for året som er i møte! Trust me.
-Hvordan blir det med eksamener når du er i USA?
Jeg har ikke eksamner her i USA. Skolesystmet for en utvekslingselev- i alle fall i mitt tilfelle, har man ikke eksamner. Hvis jeg har forstått det riktig, så er alle eksamener til for at du skal komme inn på college eller få poeng for å ta graduation (poeng er som karakterer, du må ha et vist antall poeng for å kunne ha ?æren? til å graduere). Men jeg har noen prøver i ny og ne. Skolen for meg er veldig slapp, siden jeg ikke har noen harde klasser. Jeg har kanskje en liten test annenhver uke, en stor test hver 3.uke eller sjeldnere og en ?midtermtest? hver 6.uke og 18.uke. Det kan sammenlignes med en tentamen.
Og for å gjøre det klart: Ta i betrakning at jeg ikke kan snakke for matteklasser og andre harde klasser, siden jeg kun har art, kor, teater og engelsk som fag(!). Men dette er i alle fall min og mange andre utvekslingsstudenters syn på amerikanske prøver: Tester er latterlig lette. Du må jo selvsagt pugge litt, og ha en anig av hva du faktisk har en prøve om. Men prøvene er abslutt ikke som norske prøver. I Norge måtte jeg nilese HELE kapittelet før en test, og prøven besto av spørsmål jeg måtte besvare selv med hele setninger. I USA får du et ark før prøven med ALT som kommer på prøven. Enkelte lærere gir faktisk ut spørsmålene OG SVARET også. Men det du svarer er kun a,b,c eller d. Det kalles Multiple choice, og det er rett og slett at du bare krysser av for hvilken setning som er riktig på et eget hefte. En liten del av prøven består gjerne også av matching, som betyr at du skal finne riktig spørsmål eller ting til riktig besvarelse eller forklaring. Det er jo latterlig enkelt. Du trenger jo egentlig ikke pugge heller, for svaret er jo rett framfor deg! Personlig mener jeg at en prøve skal teste elevens kunnskap, og at eleven faktisk har lært noe i lærerens time. Men multiple Choice eller Matching prøver tester jo ikke elevens kunnskap. Så tentamenene og prøver her er enkle!!!!
-Er den hawaii turen noe du reiser på selv,eller noe du kan bestille gjennom STS?
Hawaiituren var gjennom Explore America. Det er en slags organisasjon absolutt alle utvekslingsstudenter i USA kan være med på. Det er mange forskjellige turer du kan velge mellom, men jeg valgte Hawaii og Western turen. Det var en fantastisk opplevlese, og jeg ble kjente med mange herlige folk!
Kan du fortelle litt om søknadsprosessen og om hva man får spørsmål om på intervjuet?! :) jeg har søkt, men er skikkelig nervøs for intervjuet!! ;)
Jeg skrev om søknadsprosessen her: http://amandainusa.blogg.no/1302524478_11apr2011.html
Intrevjuet er absolutt ikke noe å grue seg til. Kort forklart møtte jeg en hyggelig fyr i Bærum, og intrevjuet var vel på en time, eller mindre. Han stilte meg masse spørsmål, hvor halve intrevjuet var på norsk, mens siste halvdel var på engelsk. Husk at de er der for å hjelpe deg, og de fleste av de som intrevjuer deg har vært utvekslingsstudenter selv, så de har vært i samme situasjon! Jeg fikk spørsmål som:
- Hva er din største frykt?
- Er du villig til å hjelpe vertsfamilien med husarbeid?
- Hva er ditt beste minne?
- Hva gleder du deg mest til i året som kommer?
- Hva er dine bekymringer for året?
Også videre. Spørsmålene var kjempeenkle, og så lenge du er villig til å snakke- og er blid, skal det mye til at du ikke blir akseptert! Bare slapp av og vær deg selv, så går alt fint ;)
Hvordan går det ellers der borte, gleder du deg til å komme hjem, eller blir det tungt å reise fra alle der borte ? :)
Jeg kunne ikke hatt det bedre, som dere kanskje har forstått! Familien er verdens beste, og skolen kunne ikke vært bedre heller. Jeg bor i en drøm. Jeg har mixed feelings om det å dra hjem. På en side, føler jeg meg LITT klar. Eller, jeg er kanskje ikke klar for å dra hjem. Men jeg ser ikke på hjemreisen som deprimerende lenger. Jeg savner norsk mat, og friheten. Med det mener jeg at her er det så vanskelig å komme seg rundt. Jeg kan jo ikke kjøre bil her, og det er ikke publikk transport. Det blir nemlig sett på som ?fattig? å ta bussen. Det er som regel i storbyene at det er normalt å ha buss og trikk. Har ikke sett en buss på evigheter. Vertsfamilien kjører meg selvsagt hvis jeg ber om det, men jeg har jo ikke lyst til å mase på dem hele tiden heller. De har jo travle dager også, så det er selvsagt ikke alltid de har annledning til å kjøre meg. Så jeg gleder meg til den friheten i Norge, hvor jeg bare kan hoppe på en buss, og dra hvor som helst! Det er liksom enklere å være ungdom i Norge, på forskjellige måter. Hvis dere skjønner. Jeg har virkelig lært meg å sette pris på større og småe ting ved Norge. Ikke nok med det, men jeg føler meg så stolt av å være norsk!
Men på en annen side blir det veldig vanskelig å dra herfra også. Jeg har skapt meg et liv her. Jeg har fått venner, og blitt kjent med byen min. Jeg vet jeg kommer til å komme tilbake her flere ganger. Dette har blitt hjemmet mitt. MEN det kommer aldri til å bli det samme. Venner drar på College, jeg blir eldre og går ikke på High school, og livet jeg dengang hadde her vil bare ikke bli det samme igjen. Det er veldig tøft å tenke på. Men jeg har jo alltid visst at jeg skal dra, det er jo den del av prosessen av å være på utveksling også. Vertsfamilien kommer til å være en del av livet mitt for alltid, og minnene jeg har herfra er uendelige.
I starten av året, og frem til januar, var jeg på gråten hver gang jeg tenkte på hjemreise. Det var helt grusomt. Men nå er jeg mer ?okei. Så er det hjemreise snart?. Jeg tar lettere på det, og føler at tanken blir mer og mer normal. Det harde er å høre DAGLIG ?ah Amanda, you`re leaving soon, I´m gonna miss you! DON`T LEAVE US?. Det er jo ultrakoselig, men jeg ønsker bare å ikke bli mint på HVER DAG at jeg snart på dra. Tanken er tøff selv om det blir godt å komme hjem også.
Det ble lange svar, hehe. Men håper jeg svarte godt nok. Det er koselig med spørsmål. Ikke nøl med å spørre om flere ting.
Dere må si ifra hvis dere ønsker dere en spørrerunde igjen!
Ha en fortsatt fin dag y`all!
